Utstyrsanbefalinger til etapperitt

Det finnes en rekke ulike etapperitt der ute. En ting har de alle til felles – det er den/de med høyest gjennomsnittsfart summert på alle etappene som vinner. Det betyr at man i større grad enn på endagsritt må tenke konsekvens og disponere krefter og sette opp utstyret etter forholdene. Ofte ender man opp med et kompromiss mellom vekt og robusthet. Man kan tape mye mer tid på et teknisk problem enn om man hadde kjørt sikkert og klart seg uten. Hvordan bør man forberede seg? Jeg går gjennom noen av mine erfaringer..

Sykkel

Har rittet mye klatring? Er du tullete sterk, men dårlig teknisk? Er det mye teknisk terreng? Hvor taper du tid i forhold til de andre. En fulldemper vil gjøre at man ikke blir like mørbanket av alle småslag som over tid sliter på kroppen, mens en halvdemper er 1-1,5 kg lettere og også stivere. Dette gjør at det ikke er noen fasit for hva som er rett, men et individuelt behov avhengig av rittet og dine svakheter.

For min del har jeg endt opp med at fulldemper er det rette for meg i Andalucía og La Rioja Bike race, mens halvdemper er det rette i Transalp. De to første er mer tekniske og har litt mindre bakker, mens Transalp er som navnet tilsier en bakkefestival med stor del grus og noe asfalt. Litt sti er det, men det er et kompromiss. Ikke glem at en halvdemper er også en fullgod terrengsykkel og for min del taper jeg ikke rittet nedover 😉

Det er veldig greit å ha to flaskeholdere på sykkelen. Har man en liten ramme med en montasje eller en typisk fulldemper, så finnes det løsninger der ute for å montere ekstra holder bak setet. KCNC, Specialized og Elite har alle alternativer som fungerer bra. Det andre alternativet er drikkesekk, men det synes jeg er veldig knotete og vondt å drikke fra. I tillegg fungerer en sekk som en varmeovn og det er ikke det man ønsker seg når det er nærmere 40 grader som i år.

Ramma bør være lett, stiv og solid og da ender man ofte opp med et av high-end merkene. Billigrammene er superstive, men man har ingen følelse eller kontakt med underlaget. Dermed sklir man lettere og kan miste kontrollen. Min Merida Big.Nine Team satt opp med 27,2mm karbonpinne oppleves som svært komfortabel og kvikk.

IMG_2764

Merida Big.Nine Team – Right tool for the job

Dekk og hjul

Som med sykkelen – valg av dekk er en smakssak basert på dine kvaliteter som rytter og typen underlag man står ovenfor. Men heldigvis er ikke sykkel like komplisert som langrenn, hvor man kan direkte smøre bort en toppform. De aller fleste velger et slangeløst oppsett. Dette innebærer at man velger dekk som aller helst er laget for det fra bunn – såkalt “tubeless ready”.

Jeg kjører med ca 80 ml lateksvæske i hvert dekk for å kunne tette eventuelle punkteringer fra små, skarpe gjenstander som torner, nåler, metallbiter eller andre småting som kunne stikke hull i dekket. Dette er så effektivt at man ofte ikke merker at man har kjørt på det engang, da lateksen tetter det umiddelbart. I andre tilfeller kan det hende man må etterfylle litt luft, men at det likevel holder tett til mål.

Ellers er det slik at et dekk med mer volum (2,2″ vs 2,0″) vil gi mer komfort og dempe småslag bedre. Gir med andre ord bedre flyt og man kan kjøre med litt lavere lufttrykk. Jeg veier 80 kg og kjører med 23 psi foran og 25 psi bak på mine 29″ hjul.

Gummiblandingen er et kompromiss mellom holdbarhet på dekket og grep på sleipt underlag. Et mykere dekk sitter bedre der det er sleipt, men slites fortere og ruller tregere. Jeg kjører med Hutchinson Cobra Tubeless Ready både foran og bak, og det er mitt favorittdekk til det aller meste. Bruker det både i NC maraton og alt av etapperitt.

Jeg har to andre alternativer og det er Hutcinson Black Mamba som er et raskt grusdekk – ville brukt dette på Birken, Cykelvasan og Grenserittet for eksempel, mens Hutchinson Taipan er den andre ytterligheten som jeg sparer til grove, sleipe forhold. Eksempelvis gjørmete rundbaneritt eller som fordekk på Ultrabirken i regnvær.

Fellesnevneren for alle disse er at de har god sidebeskyttelse. Dette reduserer risiko for skade fra skarpe steiner. Mange dekk er tullete lette og det går utover både trygghetsfølelsen, kontrollen og punkteringsbeskyttelsen. Dermed kjøper man seg egentlig et problem. Vekt er ikke alt 😉

Når det kommer til hjulsett kjører jeg på stive, lette karbonhjul. Karbonhjul tåler mer juling enn aluminium og bulker ikke. De sprekker, men det skal mye til. Et godt tips er å hvertfall ta med ekstra eiker. Høyre/venstre og foran/bak har ofte ulike lengder. Hvorfor? I en steinete utforkjøring i årets Transalp fikk Sigmund kastet opp en stein fra hjulet til mannen ved siden av seg. Denne traff rett i hjulet hans og eiken røk tvers av. Hadde ikke med ekstra eike, men Sram hadde tilfeldigvis! Dette er MER ENN FLAKS. Alternativet er å ta med et hjulsett i reserve.

IMG_2767

Hutchinson Cobra Tubeless Ready. Sikkert som banken og et godt kompromiss!

Krank

De norske grusbankerne setter på 38-skiva og vet ikke engang om noen annen utveksling. Internasjonale etapperitt er ikke som et typisk norsk grusritt! Man tilbringer vesentlig mer tid i bakkene, bakkene er brattere både opp og ned. Dermed ender man ofte med å trille nedover uansett da hastigheten er større enn hva som er hensiktsmessig å tråkke. I tillegg kan det være like greit å trille nedover uansett, da man kommer til en ny bakke om ikke lenge. Kanskje like greit å spare litt på kruttet?

Med 32t foran og XX1 kassett kan man fint tråkke i 50 km/t. Jeg kjørte på dette hele rittet og det var et fint kompromiss for meg. Det eneste stedet dette kunne vært noe snaut hadde vært i en spurt og i et etapperitt er eneste grunnen til å spurte dersom man slåss for seieren. Og da er man helt i verdenstoppen.. Så med andre ord – for de aller fleste er ikke dette et tema. Tyngre utveksling gjør at man blir sittende på letteste gir og kverne seg oppover de bratteste bakkene. Det kan kanskje funke som et kompromiss i et endagsritt, men over mange dager så brenner dette opp muskulaturen og koster mer enn det smaker. Tenk langsiktig og spar krefter der det er mulig. I Andalucia er det noe flatere og der kjører jeg med 34t.

Jeg kjører med SRM wattmåler. Det har blitt mer og mer vanlig å bruke wattmåler også på terrengsykkel. Landeveisproffene har brukt det i lange tider, også i ritt og det er faktisk så effektivt verktøy at det er begynt å komme diskusjoner om det skal forbys. Det man kan bruke en wattmåler til er å justere innsatsen i lange bakker så man kjører jevnt og ikke starter bakken alt for hardt. Det er dette som er den typiske mosjonistfella, da man føler seg fresh og uthvilt i det man går inn i bakken og tenker ikke over at denne intensiteten skal holdes i 30-120 minutter… Karl Platt, Alban Lakata og Chris Froome er alle eksempler på profesjonelle ryttere som bruker wattmåleren på denne måten også i ritt for å kontrollere innsatsene i bakkene

Med XX1 er behovet for kjedefører så og si eliminert. Jeg har hatt et par avsporinger tidligere denne sesongen, men det var med KMC-kjede. Kjører man “ren drivlinje” dvs alle komponenter fra samme produsent så øker sjansen for et knirkefritt drivverk.

IMG_2766

SRM powermeter med 32t drev

Reservedeler

Bedre å ha og ikke trenge enn å trenge og ikke ha. Fint motto man burde leve etter på etapperitt, spesielt. Jeg kjører med en hendig liten seteveske – Topeak Propack og i den har jeg plass til mye rart. Blant annet et multiverktøy med kjedekutter. Bolter kan løsne, drivverk må kanskje justeres, kjedet kan ryke.. Dette MÅ være med. En ekstra slange pakket i plast. Makkeren har slange nummer to, så da har vi råd til to punkteringer på laget. Plasthetta blir værende på så ikke ventilnåla punkterer slangen før du trenger den.

Oljeflaske. Selv om det er opphold, tørre forhold og sol er det alltid kjekt å ha. Ved passering av en elv tidlig på etappen kan kjedet tørke ut og ende opp knusktørt og skrikende. Dette gjør at drivverket slites veldig raskt og stjeler mange dyrebare krefter som helst bør gå til andre ting. Man taper ofte mindre på å stoppe og smøre opp kjedet.

Dekkspaker for stramme, slangeløse dekk. Noen dekk er strammere på felgen enn andre og er man sliten i fingrene etter et slagete parti og dekket er godt og stramt er det veldig kjipt å ikke klare å få det av felgen når man skal legge i slange. Veldig greit å ha med.

Girøre! Murphy er alltid med og girører er unike oppfinnelser. Det finnes omtrent like mange girører som det finnes sykkelrammer her i verden – må gudene vite hvorfor?? Dermed er det en nødvendighet å ha med seg et som passer din sykkel. Minst ett, helst to. Det andre kan man ha på hotellet men for guds skyld – ta med deg et i veska ut på etappen. Ellers ender man opp som min gode venn Thomas gjorde, å løpe maraton på karbonsko er en utfordring man helst vil slippe å stå ovenfor.

IMG_2771

Innholdet i seteveska – better to be prepared for the worst 😉

Pumpe

Pumpa har jeg montert på sykkelen. Det frigjør plass på baklomma til regnjakke eller  vindvest. Den brukes i all hovedsak ikke, og det er mindre sjanse for å miste den når den er fastmontert. Jakka går inn og ut av lomma og har man også en pumpe her kan den bli dratt ut ved et uhell. Jeg har med Co2-patron og adapter, så pumpa er kriseløsning ved flere punkteringer.

IMG_2770

Etappeprofil

På La Rioja Bike Race i år hadde arrangøren laget startnummer med en flaps på toppen til å brette bakover og tape på etappeprofilen. En veldig smart løsning. Denne løsningen har ikke Transalp adoptert, så jeg lagde mine egne.

Skrev ut alle profilene, laminerte de og lagde hull. Tok med en pose med små strips og byttet for hver etappe. Monteringen var enkel og størrelsen var ideel. Makker Sigmund likte ideen veldig godt og dette er noe jeg kommer til å gjøre igjen. Kan også være en idé for andre arrangører i Norge å ta til seg? Dette er noe som kan produseres og deles ut til deltagere i startpakken og gjelder ikke bare for etapperitt 🙂

Man slipper å ligge og pugge kilometre og visualisere alt for mye på kvelden før, men kan frigjøre hodet til å slappe mer av. Man kan heller snakke gjennom hvordan man ser for seg å kjøre etappen sammen med makkeren kvelden i forveien. Stopp, disponering av krefter etc. Får nok tid til å kikke på etappen på start.

Profilen gir god oversikt over start og slutt på lange klatringer, hvordan man bør disponere kreftene og når det er smart med inntak av drikke, gel og barer. Det er også en påminner om når drikkestasjonene kommer og hvor langt det er igjen. Vi vant det veldig motiverende for å finne de ekstra kreftene man trengte og kjøre smart.

IMG_2769

Laminert etappeprofil

Kjedelås

Den lille biten som kan redde hele turen. Jeg har den alltid med – montert på innsiden av bremsen. Dermed trenger ikke huske på å ta den med på en hektisk morgen før rittstart eller på en hvilken som helst treningstur. Man trenger den svært sjelden, men den gangen man trenger den så er den på plass.

IMG_2772

Nok et etapperitt gjennomført uten et eneste teknisk problem for min del. Ingen punkteringer, kjedeavsporinger eller noe som helst. Byttet ikke engang bremseklosser! Sykkelen ble montert i München og pakket ned i Riva del Garda. Ellers har den kun vært gjennom vask og smøring. Utstyret har fungert helt perfekt og det er en kombinasjon av bra utstyr, gode forberedelser og en sikker kjørestil. Lykke til med forberedelsene!

IMG_2758

Transalp 2015 finisher – topp utstyr hele veien 🙂

Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/9/2/martinhaugo.com/httpd.www/wp-includes/class-wp-comment-query.php on line 405

Leave a Reply