Roc d Azur

Siste nytt fra onkel reisende Mac (gammel barne-TV-referanse ”Fraglene”). Nå sitter jeg her på flyplassen i Nice etter en lengre periode på reisefot. Som du kanskje registrerer så har jeg droppa å skrive på engelsk da mine fleste lesere er nordiske og resten klarer å bruke Google Translate

Forrige tirsdag for snart to uker siden våknet jeg opp på taket i himmelsengen på Gran Canaria med sår hals. Første som slo meg var ”oh-oh”. Nå er det bare å angripe med kjerringråd, C-vitaminer og alle andre finurlige triks. Det hjalp fint lite. Flyturen og reisen hjem til Norge var slitsom og hjemme hos mor og far fristet det fint lite å sykle.

Jeg ble derimot fóret godt opp på både pizza, kaker, karbonader og müeslirundstykker så jeg skulle ha litt å gå på utover vinteren. Ingen fare med andre ord… Da jeg dro hjemmefra forrige mandag gikk reisen til rivieraen, Nice, og Roc d’ Azur. Reisefølget denne gang var Øivind Bjerkseth. Jeg har vært fast inventar her i sykkelparadis på verdens største sykkelfestival siden 2010, men for Øivind var det første gang.

Med meg fra Norge tok jeg selvsagt med meg min bihulebetennelse, så energien og lysten til å sykle selv var relativt fraværende i starten. Det kjentes ut som en flokk med elefanter hadde rave-party inne i panna mi, så da var det ikke så lett å holde fokus i utforkjøringene ei heller glede seg over den praktfulle naturen.

Men til mitt store hell så fant jeg lindring i de mange isbarene langs stranda. Å kjøle ned hodet innvendig med noen kuler med fersk iskrem var god terapi for både hode og det mentale. I offseason er det lov å kose seg, senke skuldrene litt ekstra og gi f.. i å være sunn, tenke optimalt hele tiden og rett og slett leve det gode liv uten kompromisser.

Tok meg også noen avslappende ettermiddager på stranda med dukkerter i Middelhavet. Enten så er havet saltere enn vanlig eller så har alle kakene og isen gitt meg bedre oppdrift enn tidligere. I dag begynner hverdagen. Det vil si at min daglige morgendate med den lokale bakeren for å teste ut hans arsenal av ferske bakevarer til frokost prioriteres bort. Det kommer en offseason i 2017 også og det er fornuftig å skille på hverdags og fest

Mot slutten av uka her i Fréjus begynte min saltvannskur så smått å funke. Elefantene i panna var slitne av å torturere meg og jeg kjente det ”knirket” i bihulene i det de så smått begynte å slippe taket på infeksjonen og åpne seg igjen. Det hjalp å komme seg ut på sykkelen og med min is-kur var det ikke mangel på energi akkurat.

Fredagen lot jeg sykkelen stå parkert da Øivind skulle sykle Roc Maraton, WorldCup finalen. Vi hadde leid oss en 125cc scooter så jeg kunne nå alle langesoner og være støtteapparat for dagen. Moro og alternativt. Fordelen med en scooter er at man får lov til å kjøre forbi veisperringer som er stengt for biler og kommer seg dermed frem til ellers utilgjengelige områder under rittet. Mulig det ultimate langekjøretøy 😀

Øivind endte til slutt på en 38. plass og selv om jeg også var påmeldt følte jeg ingen anger eller savn etter å delta i dag. Bihulene hadde streika og sesongen i år har ikke vært det store med så mange fundamentale endringer på der personlige planet ellers.
I morgen begynner jeg på en ny fase av livet. Ny jobb som guide hos Free Motion på Gran Canaria blir utrolig spennende. Jeg har vært så heldig å fått tildelt en fri rolle som både sti (enduro) og landeveisguide, og med det får jeg enda mer variasjon i jobben og får dyrket en mer komplett livsstil som syklist. Jeg er jo glad i alt som går fort på to hjul, så dette er midt i blinken. God timing med at bihulebetennelsen også endelig ser ut til å slippe taket. To uker med skallebank var mer enn nok. GC neste!

img_1680 img_1690 img_1696 img_1699 img_1707 img_1709 img_1722 img_1737 img_1738 img_1752 img_1773 img_1779 img_1780 img_1782

Leave a Reply