Neste kapittel

img_2339Hvor skal jeg begynne…? Det er nå så lenge siden jeg sist satte meg ned bak PCen for å skrive noen ord at historiene er uendelig mange og skulle jeg oppsummert alt som har skjedd så hadde det tatt en evighet. Men det er vel strengt tatt heller ikke nødvendig.

Hvorfor skriver jeg og hvorfor leser du? Sannsynligvis og forhåpentligvis er det litt av samme årsak 🙂 Jeg er opptatt av å leve et autentisk liv og følge mine behov og drømmer. Veien blir definitivt til mens man går. Det å kunne inspirere andre til å nyte livet, friheten og naturen på to hjul er hva jeg lever for og klarer jeg dette gir det meg mer energi.

img_2209

img_2305

Tidligere var jeg alt for streng med meg selv. Levde et liv fullt av høye ambisjoner, jag etter resultater og var veldig målorientert. Mål, mål, mål og en detaljert plan med alt jeg foretok meg. Dette utviklet seg mer og mer til en form for “tvang” – noe jeg måtte gjøre i stedet for nødvendigvis ville. Jeg endte stadig opp med å bli nedtrykt og skuffet over meg selv da jeg ikke klarte å leve opp til mine egne høye forventninger.

Og ikke minst kom jeg stadig tilbake til det samme spørsmålet: Hvorfor vil jeg dette? Hva gir det meg og er det verdt det? Muligens litt filosofisk, men det er veldig greit å sette ting i perspektiv og reflektere litt over hva som virkelig betyr noe her i livet. Lykke er veldig personlig og høyst individuelt. Dermed må ingen komme og fortelle deg hva du skal gjøre, men velmenende råd kan man jo alltids ta i betraktning da det viser at andre bryr seg om deg. Ta utgangspunkt i at man kun lever én gang og lev ditt eget liv.

img_2100img_2236

September var mitt vendepunkt. Jeg hadde siden 2010 da jeg opplevde mitt til nå beste øyeblikk på sykkelen med 7.plass i Birken satt meg høye mål og gradvis prioriteret bort både venner, jobb, familie og alt annet “støy”. Livet skulle optimaliseres og jeg gikk for å bli en sær sykkelmunk. Dette kostet mer og mer da jeg ikke følte mestring, glede og sosial omgang i stor nok grad og det ble mer et offer enn jeg var villig til å innrømme.

Ikke misforstå, jeg elsker å sykle, kjenne adrenalinet bruse i blodet og oppleve storslått natur mens man kjenner hjertet pumpe for å tilføre de sure musklene nok oksygen. Men jaget etter noe jeg egentlig ikke klarte å overbevise meg selv om hvorfor jeg ville ble for meningsløst til slutt.

img_2159

img_2346

De siste tre årene ble jeg sittende mer og mer inne bak en kontorpult på jobben og hjemme var jeg ensom. Sykkelen ble min nærmeste venn og en rømning fra en virkelighet jeg ikke trivdes i. Det er vondt og vanskelig å reise seg opp når man føler seg nede, men jeg tok det tøffe oppgjøret med meg selv og fant ut at dette ikke kunne fortsette slik. Jeg sluttet i kontorjobben og sa fra meg en sikker fremtid og gikk til ny, ukjent og spennende tilværelse som sykkelguide på Gran Canaria.

Flere har spurt meg om jeg har lagt opp, men satsingen tok vel egentlig aldri helt av i utgangspunktet. Man blir jo god til hva man gjør mye av, men alt med måte er det også noen som sier. Jeg trente for mye, hvilte for lite og livet utenom var i ubalanse. Så har jeg lagt opp? Tja, nei, vet ikke. Jeg sykler nå det som er gøy. Har ingen spesifikk treningsplan men lever sykkellivet.

img_2183

På jobb som guide hos Free Motion sykler jeg 15-20 timer i uka på guidede turer på ulike nivåer og med stor grad av variasjon. Noen dager guider jeg landevei, mens andre turer er enduro. Har jeg fri fra jobb så kjenner jeg etter om jeg føler meg sliten og ser på arbeidsplanen hvor mye energi jeg trenger for å kunne gjøre jobben min fremover. Føler jeg meg bra så drar jeg ut og sykler, hvis ikke så tar jeg en dag med motorsykkel i fjellene eller bare drar på stranda og bader.

Livet har for meg blitt ganske så annerledes etter at jeg kom ned til Gran Canaria. Jeg føler jeg er i ferd med å finne tilbake til meg selv. Mer avslappet, mindre stress og nyter livet dag for dag. Jeg ser ikke lenger på klokka og lengter etter noe annet, for jeg føler jeg nå er der jeg skal være. I selskapet jeg jobber, Free Motion, har jeg blitt kjent med mange nye og spennende kolleger og fått meg nye venner. Alle jobber i samme retning og gir sitt bidrag for at kundene som kommer skal få en best mulig opplevelse av å sykle på Gran Canaria.

Jeg er ikke profesjonell syklist, men jeg lever av å sykle. Jeg er profesjonell sykkelguide og har “to hjul” krydret med adrenalin som hobby. Livet er ganske så bra om dagen!

651f7c7d-6023-4c72-b573-12b7fe626d6a

Leave a Reply