Hit the reset-button..

Heisann. Det var vel et ukjent syn… Det er dessverre alt for lenge siden jeg skrev noen ord om tilværelsen på sykkelsetet og filosoferte om livet i det fri. Meeen nå er jeg tilbake. Skal love at det kommer hyppigere oppdateringer fremover, men det skal vel ikke så mye til :D. Siden det er så lenge siden jeg var frempå sist så får jeg vel spole tilbake litt i tid først.

IMG_4532

Det ligger jo tross alt noen tanker bak tittelen på innlegget. Etter å ha opplevd og jobbet i ulike deler av Forsvaret gjennom en 14 års periode søkte jeg etter nye utfordringer. Sykkelsatsingen hadde også gitt meg mange nedturer gjennom stort selvpåført press og skyhøye ambisjoner uten å gi meg de resultatene som kunne fylt på motivasjonen. Det var på tide med forandring.

Først stilte jeg meg spørsmålet “hva er det jeg liker så godt med sykling og hvorfor driver jeg med akkurat dette”? Svarene var mange: Vennskap, reise, natur, spenning, utfordringer, kultur. Mye av dette kan oppleves også uten startnummer på styret og alt det presset jeg la på meg selv ville da bli borte. Jeg trengte en liten pause fra alt jaget, da det hadde blitt for snevert for meg til å nyte det.

Da jeg i fjor fikk anledningen til å jobbe som sykkelguide på Gran Canaria for Free Motion var svaret et veldig enkelt JA. Gjennom vinteren ble jeg kjent med veldig mange nye spennende mennesker og selvsagt kom de aller fleste av mine sykkelvenner nedover på treningssamling en eller flere ganger, da forholdene her er helt perfekte 🙂

IMG_4274

I starten jobbet jeg som landeveisguide, men utover sesongen skiftet det mer og mer over til MTB og Enduro guide. Jeg fikk da virkelig opp øynene for hvor variert, vakker og kompleks denne øya er. Mange forbinder Gran Canaria med charter, strand, restauranter, all-inclusive osv. mens de fleste syklister tenker stabilt sommervær, perfekte veier, fine klatringer. Alt handler om øyet som ser.

Men det er alt for få som virkelig har opplevd nordsiden av øya og de litt bortgjemte skattene av fantastiske flytstier med skummelt bra utsikt! Øya er full av variasjon og overraskelser og mikroklimaene på øya er noe av forklaringen her. Grønt og frodig i nord gir helt andre typer underlag og vegetasjon.

Etter at vintersesongen her nede gikk mot slutten tok jeg turen hjem til Norge for å treffe familien og delta i min brors bryllup. Denne sommeren tok jeg “fri” da jeg følte jeg trengte mer tid på å finne meg selv igjen. Sommeren startet med å rydde opp i løse tråder. Solgte flyttelass og ting jeg har hatt stående lenge uten å bruke. Det hjalp umiddelbart på stresset og jeg følte meg friere.

Deretter byttet jeg ut Touranen min med en Mercedes Sprinter og begynte på et byggeprosjekt av uante dimensjoner. Jeg har aldri bygget bobil før, men er oppdratt i en familie med god praktisk sans. Jobbet inntil 16 timer på de lengste dagene og dokumenterte hele prosessen med bilder på min Instagram-konto. Faren min stilte velvillig opp og ga meg kameratskap og uvurderlig god hjelp under hele prosessen. Vi kom virkelig nærmere gjennom dette og jeg klarte samtidig å finne mer roen selv.

IMG_4759

Bobil-prosjektet var en idé som hadde kvernet i hodet mitt over tid, men jeg ikke hadde tatt steget til å realisere. Det krevde en del planlegging, idédugnad og mye finjustering underveis for å få det slik jeg ville ha det. Planen med bilen er å ha et mobilt hjem så jeg kan reise dit jeg vil og leve der jeg befinner meg. Har man en del utstyr og lever et aktivt utendørsliv er det beste måten tenker jeg. Regner med å ha bilen rullende rundt i Europa neste sommer 🙂

I midten av september satte jeg bobil-prosjektet på vent og innså at jeg ikke kom helt i mål før jeg skulle i gang igjen som guide. Har vel igjen et par uker med jobb for å få den helt ferdig. Ettersom all tid gikk med til bilprosjektet i sommer ble syklene stående i boden og formen falt da nødvendigvis ganske brutalt. Men med over 8000 treningstimer på sykkel i beina fra tidligere så tar det ikke så lang tid å bygge seg opp igjen.

Det handler bare om å være tålmodig. Jeg kjente også på dette da jeg hadde to måneder uten trening etter jeg fikk perikarditt (hjerteposebetennelse) i 2014. Når man starter opp igjen som utrent er pulsen skyhøy, man blir fort andpusten for små anstrengelser, orker lite og veldig sliten etterpå. Det er visst slik det føles for de fleste utrente, men det kunne ikke falle meg inn å leve slik. Det er så godt med god fysisk kapasitet.

IMG_5290

Det gir mye mer overskudd i hverdagen, bedre evne til å håndtere stress og man har rett og slett mer glede av livet i naturen. Kroppen er et fantastisk verktøy, men den må taes vare på for å fungere godt gjennom et langt liv. Så små grep for å ivareta egen helse er viktig – en liten filosofisk avsporing..

Etter to uker med opptrening merket jeg fremgang for hver dag som gikk. Jobbingen (guidingen) begynte i oktober og nå er jeg i full gang med vintersesongen. Dette året som fulltids landeveisguide. Dette passer meg godt, da jeg har terrengsyklene mine stående klare for tur når jeg har fri 😉

IMG_5190

Nevnte at øya er full av muligheter ute i naturen og det er vel nesten bare fantasien som setter grenser her. Med et stabilt godt klima er det helt perfekt for motorsykkel og jeg har endelig fått meg banesykkel. Vi har en roadracing-bane her som jeg får kjørt på med jevne mellomrom. Ellers går det i strandliv, omgang med venner og fridykking. Av aktiviteter som jeg har på blokka men enda ikke har kommet til er dykking, surfing, klatring, yoga. Mye forskjellig der altså :p

Jeg håper mange av dere kommer innom på besøk og at vi sees i løpet av sesongen. Stortrives her nede og har endelig begynt å finne meg selv og roen igjen. Selvironien og smilet er hvert fall der det skal være – lett gripbart.

IMG_5471

Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/c/9/2/martinhaugo.com/httpd.www/wp-includes/class-wp-comment-query.php on line 405

One Comment:

  1. Godt skrevet,virkelig godt skrevet, Martin.

Leave a Reply