Ankomst

I morges ankom vi Buchs etter en intensiv intervalløkt bak rattet på Vitoen. Vi fikk oss ca 3 timer søvn hver, men når dagen begynte å gry var det så og si umulig å få sove. Temperaturen steg gradvis jo nærmere Buchs vi kom og da vi var fremme viste gradestokken 20 grader 🙂 Dette skulle bli en bra start. Siden vi var fremme i god tid før innsjekking pakka vi ut syklene og dro på oss sykkeltøyet. Vi tok på løse armer/bein bare for å være helt innafor. I det vi gjorde de siste småjusteringene på syklene begynte det å blåse kraftig. Ga blaffen i det og dro i vei, glad og fornøyd på min nye sykkel. I enkelte kast var vinden så kraftig at vi holdt på å bli blåst av veien.

Tanken med turen var å sykle reisen ut av beina og se om vi fikk kjørt litt i trassen der rittet går søndag. Vi starta med å dra oss gjennom Buchs sentrum og fant snart bakkene. Fulle av pågangsmot dro vi til oppover lia. Bakken ble brattere og brattere og etter litt over en halvtime var bakken jevnt over 20%. Dette var noe annet enn vintersykling i Østerdalen, og man kan lett forstå hvorfor Sveits har så mange gode terrengsyklister. Det kan sammenlignes med Norge og skisport, Da vi nærmet oss toppen på denne evige kneika begynte det å regne. Mer og mer.. Til slutt ble det så surt at vi snudde og dro oss mot der vi trodde rittløypa gikk. Vi fant den ganske kjapt og begynte å gjøre oss kjent med løypa.

Vi knota litt med enkelte tekniske utfordringer i starten og fikk merke at rattrusten man hadde opparbeidet seg gjennom vinteren gradvis ble fjernet. En av utfordringene løypa har å by på er en stupbratt utforkjøring. Den går rett ned en skrent og har en 150 grader sving midt i. Lett å gå på trynet her (noe jeg og gjorde en gang). Ellers er løypa variert med relativt lite stein, mye sti og en del sleipe røtter. Dette har gjort sitt til at jeg har førberedt meg på et gjørmeritt med nye dekk. Disse er helt nye fra Schwalbe i år og heter Dirty Dan. De har kvadratiske knaster og et veldig åpent mønster. Burde gjøre sitt til at jeg får feste over de sleipe røttene og de skumle sleipe utforkjøringene. Skal ut og teste de i løypa i morgen. Det er en løype der man får igjen for feste, men svært lite igjen for lav rullemotstand. Det går fort nok utfor uansett her… En typisk jobbeløype.

Løypa er ca 4,2 km pr runde med omtrent 200 bratte høydemeter. Jeg skal starte 13:30 på søndag og sykle 8 runder.

Til slutt vil jeg bare si at førsteinntrykket av årets Superleggera er at den er utrolig stiv, lett og balansert. Den er en fryd å kjøre og jeg merker forskjell fra fjorårets modeller. Dempergaffelen fra Manitou virker også meget solid og robust. 100mm vanrdring er en fordel i løyper som dette. Sykkelen klatrer meget bra og utstyrt med den nye Sram XX-gruppa går girskiftene smertefritt. Gruppa fortjener all skryt den har fått. Jeg sier bare løp og kjøp. Hard Rocx vet å lage gode sykler.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.