Året som gikk

Det er tiden for kavalkader og jeg kan vel knapt være noe dårligere enn resten. Kongen har talt sine velvalgte ord, Tour de Ski er i gang og nyåret er startet med et brak med fyrverkeri og champagne. La oss spole tiden tilbake og starte fra begynnelsen av året–

Januar

Romjula ble tradisjon tro tilbrakt hjemme hos familien på Gol. Gode treningsforhold i Hallingdal og alltid hyggelig med nærhet til familie og barndomsvenner. Julebaksten tas også godt i mot. Mors hjemmebakte mueslirundstykker gjør at jeg restituerer minst dobbelt så raskt 🙂

På nyåret var det tilbake i jobb igjen og da ble det prioritert økter på rulla i uka og vintersykling i helgene. I midten av måneden samlet vi Merida Grassroot på Skeikampen for den årlige skisamlingen. Dette gjentas selvsagt også i 2016. Utrolig moro å være instruktør for en så sprek og aktiv gjeng.

Mot slutten av måneden dro jeg sammen med Thomas Engelsgjerd til Marbella for det som skulle vise seg å bli årets beste samling for min del. Jeg hadde kjennskap til området fra tidligere, da jeg hadde vært her i 2011 i forkant av Andalucia Bike Race. Da sammen med Martin Olsen.

1 IMG_1480

Februar

Vi starter der vi slapp – lang og god samling i Marbella hvor jeg også produserer svært solide wattverdier. Det hjelper så fint lite å være sprekest på trening, og spesielt i februar når rittene fremdeles er et godt stykke unna. Intensiteten på treningen frem til dette punktet hadde nok vært for høy og jeg hadde kjørt meg i form for tidlig som så mange ganger før. Det evige problemet til en overivrig utøver. Men sunnhetstegnet er at jeg ser det selv.

Etter at jeg kom hjem fikk jeg virkelig kjenne på restitusjonsbehovet etter en tøff samling. Marbella satt lenge i kroppen og jeg var småsyk i starten av måneden før jeg kom meg skikkelig i gang igjen på rulla. Enda høyere intensitet kombinert med langturer med litt vel høy intensitet i helgene. Strikken var i ferd med å ryke, men kroppen klarte fremdeles så vidt å følge med. Formen var ikke helt den samme som jeg opplevde i januar.

Dette var forresten også første året siden Andalucia Bike Race startet i 2011 at jeg ikke deltok. Jeg prioriterte det bort og byttet det til fordel for Marbella. Tanken med det var mer kontinuitet og unngå et avbrekk av en stor rittbelastning veldig tidlig i sesongen, men jeg kan jo se i etterkant at samlingen i Marbella var minst like tøff som ABR hadde vært og den kom i tillegg enda tidligere. Dermed slo den planen feil ut.

2 IMG_2311

Mars

Fokus på treningen gikk over fra terskel/VO2max til enda et knepp hardere. VO2max og anaerob-økter var essensen i innholdet og nok engang ispedd lange turer i helgene. Beina ble bare dårligere og dårligere og kroppen prøvde fortvilt å fortelle meg at dette ville den ikke være med på. Men jeg er for hard i hodet og truet gjennom trening, pressa meg til tårene trilla i smerte og skvisa ut siste rest av både mentalt og fysisk overskudd. Litt vel tidlig å kjøre så ekstremt hardt kan man si, men midt oppe i det er det ikke så lett å se det selv.

3 IMG_2367

April

Påsken kom og jeg og Thomas var reiseklare igjen. Denne gangen dro vil sør i Frankrike og startet med en uke i St-Raphaël. Der er vi lommekjente og fikk trent bra. Etter en brutal mars hadde jeg roet litt ned igjen for å prøve å finne tilbake til godfølelsen fra januar. Det begynte etter hvert å ligne på noe, men den røde tråden i progresjonen var ikke helt på plass. Kontinuiteten var mangelvare på grunn av de påtvungne justeringer og hvileperioder for å restituere i overkant tøffe økter.

Den andre uka i Frankrike dro vi videre til Laissac hvor jeg kjørte World Cup maraton. Selv på en middels dag kjørte jeg på grunnformen og kom inn på en 42. plass. Jeg var mektig sliten etter den lange, bratte kampen mot gjørma og brukte lang tid på å hente meg inn igjen. Var godt fornøyd bare å ha fullført den dagen der. Det er forresten samme rittet som er VM i 2016, så jeg kjenner løypa. Den passer meg og på en god dag… 🙂 Hovedmålet for kommende sesong er å kvalifisere meg til VM og kjøre godt i dette rittet!

Etter hjemkomst fra Frankrike var det som sagt fokus å slappe av, restituere seg og fokusere mot sesongstarten i Norge. Først en teknikkhelg med sykling på Hoxmark gård i Son sammen med Merida Grassroot. Mye å lære av “småtrolla”. De har god kontroll på sykkelen og det er gøy at vi kan utvikle hverandre og bli bedre alle sammen. Fin gjeng som alltid 🙂

4 IMG_2462

Mai

Første helga var det NC-åpning i maraton: Helgøyatråkket. Min gode kamerat Thomas hadde gjort tingene riktig gjennom vinteren og ble gradvis sterkere. Jeg var kanskje sterkere enn han i januar, men når mine piler peker nedover pekte hans i motsatt retning og det viste han til gang her.

Jeg ble selvsagt veldig glad på hans vegne av at han vant så suverent og fikk sitt gjennombrudd i norgestoppen, men samtidig var det en klump i halsen som var vond å svelge. Jeg hadde jo et kjempeutgangspunkt selv også, men hadde klart å rote det vekk med alt for hard trening kombinert med for lite hvile. Dermed var kruttet brent opp allerede før start og jeg fullførte rittet kun på ren vilje. Beina ville helst ikke være med.

Helga etter løp jeg Holmenkollstafetten for jobben og det var en opptur. Vi vant militær klasse og jeg løp en ganske grei etappe. Hadde ikke prioritert veldig mye løping, men jeg har det visst litt i kroppen naturlig. Den lille mentale oppturen av å være del av en seier kombinert med en ellers rolig uke ga meg et løft.

Uka etter dro jeg nedover til La Rioja Bike Race i Spania og feiret 17. mai der. Formen og beina begynte å løsne litt mer og jeg kjørte ikke så verst. Fremdeles et lite stykke unna januarformen, noe som i seg selv er et stort spørsmålstegn, men likevel en ålreit opplevelse. Jeg ble beste norske og var kun ett lite minutt unna UCI-poeng i sammendraget til slutt.

5 sportograf-59957545

Så kom NC Montebellorittet. Var sliten i kroppen hele uka etter La Rioja og da jeg stod der på start var det 0% tenning. Jeg skjønte egentlig ikke hva jeg gjorde der i det hele tatt. Veldig kjip følelse, spesielt siden man har sittet hundrevis av timer på rulla gjennom vinteren, dratt på samlinger og trent nettopp for å prestere i disse fem norgescuprittene. En skikkelig drittdag og jeg ga meg vel strengt tatt før jeg hadde startet. Mental nedtur!

Etter dette var jeg langt nede mentalt. Kom i kontakt med en mentaltrener som var så snill og forbarme seg over meg og hjalp meg til å tenne lyset igjen. Det var veldig trått å føle at hele sesongen gikk i grus, og når hell og lykke avhenger av suksess er det dømt til å bli en stor nedtur. Denne fasen lærte meg utrolig mye om å se gleden i det jeg driver på med, fokusere på meg selv, være tålmodig og slappe mer av.

Juni

I starten av måneden satte jeg fokus fremover, tente treningsiveren igjen og forsøkte å resette kroppen med lavere intensitet og basetrening frem mot høstsesongen. Midtveis i måneden dro jeg på nok et besøk til Island og Blue Lagoon Challenge. Med vårens berg-og-dalbane av en formkurve var det ingen stor høydare. Jeg forsøkte meg med et tidlig angrep, men ble kontret av noen sterke islendere og en Sören Nissen som det var fint lite å gjøre noe med. Dermed ble det vel en 5. plass til slutt der. Men turen var fantastisk og som alltid – folket på Island er de mest gjestmilde jeg vet om 🙂

6 IMG_2608

Etter Island samlet vi Merida Grassroot for tredje gang i sesongen til sykkeluke på Skeikampen. Merida Terrengsykkelskole slår alltid godt an. Høyfjellsstier, fin natur, god mat, blide instruktører og enda blidere unger 🙂 God stemning og en skikkelig opptur, rett og slett!

Resten av måneden ble avsluttet med mer basetrening og et forsøk til på hjemmebaneseier i Hallingrittet. Men med en kropp stinn av trening var det nok et skudd i mørket. Det ble nok en DNF – en av de mange i rekken de siste sesongene. Tidligere var det uaktuelt for meg å bryte ritt, men ettersom nedturene har kommet og kroppen har vært så langt fra form har det til slutt blitt en forbannelse. Men man kan alltids snu motgang til medgang og jeg tar med meg nyttig erfaring fra alle nedturene jeg har vært gjennom.

Juli

Nå hadde jeg lagt Montebello bak meg og så fremover mot høsten. Første utflukt var til Molde og NC Molde Challenge. Jeg var i ferd med å legge våren bak meg og hadde et fint møte med rosenes by. Rittet gikk sånn midt på tre – var greit med trøkk i starten, men hadde ikke nok konkurransespesifikk trening i kroppen, så det dabbet av etter hvert. Likevel ble dette en av sesongens bedre rittopplevelser.

Med stigende form kom sommerferien og i 2015 gjentok jeg 2014 og tilbrakte en uke i Alpene på sykkelsetet. Det var da ‘selvsagt’ med startnummer på sykkelen i etapperittet TransAlp. Ny makker (som ble avtalt på impuls mens jeg var i Molde) var Sigmund Aas. I løpet av et etapperitt som dette kommer man veldig tett på hverandre og blir enda bedre kjent. Det er viktig med god kjemi for å fungere sammen og vi utfylte hverandre godt. Veldig hyggelig å bli bedre kjent, Sigmund!

7 IMG_2739

August

Etter en prøvelse som TransAlp med nærmere 20000 høydemeter på én uke er det menneskelig å bli sliten selv for en standhaftig tinnsoldat. Dette var min erfaring fra forrige gang og jeg startet derfor måneden veldig pent for å hente meg inn. NM var midt i måneden på Rjukan og jeg brukte tiden mellom TransAlp og NM på å hvile, bevege meg lett og lade overskudd.

Under NM Helterittet glimtet det litt i starten, men to uker var ikke nok til å få etapperittet helt ut av kroppen. Dermed ble NM heller ingen stor dag for min del. Litt mye bakker for en stor rytter var det nok også…

8 IMG_2814

I denne perioden hadde jeg vært uten trener en stund og så meg om etter en ny ressursperson som kunne kikke meg over skulderen og hjelpe meg med objektive beslutninger. Når man er midt oppe i det, supermotivert og subjektiv blir man fort blind og vil bare gi gass til det smeller. Derfor er det for meg svært viktig å ha en som hjelper meg å være på forskudd og sette på bremsen før svingen og fjellveggen kommer.

Denne personen ser jeg ut til å ha funnet i USA. Rob Kelley og jeg har siden august hatt løpende dialog og jeg får den oppfølging og bistand jeg føler jeg har behov for. Vi forsøkte fra starten å bremse ned for å få kroppen skikkelig på pluss-siden, men etter å ha gitt det en fair sjanse i Ultrabirken innså vi at det beste var å “trekke ut” og la resten av sesongen gå uten meg på start.

September

Dermed ble det avsatt veldig mye tid til hvile og jeg brukte en del av måneden på å la sykkelen stå. Når det man har gått seg inn i et blindspor er det på tide å rygge litt tilbake og prøve en annen vei. Rutinen og arbeidsmoralen har jeg. Pågangsmot og erfaring skal det ikke stå på, men iveren er et tveegget sverd som jeg trenger hjelp til å håndtere.

I midten av september kom sesongavslutningen i maraton på Femunden. Dette er også NM i 2016, samt at min gode kamerat, Thomas lå godt an til å vinne norgescupen sammenlagt. Dermed ble jeg med han oppover som hjelpemann og motivator og fikk tatt en kikk på løypa så jeg og kan være forberedt mot 2016 og NM. Thomas sikret seg seieren i sammendraget og det var verdt turen for min del! Veldig gøy å se at hardt arbeid betaler seg og motiverende for meg som har hatt en tung sesong å se at det er mulig om man gjør de rette valgene.

9 IMG_2889

Oktober

Mitt avbrekk var nå offisielt over, energien og lysten til å sykle var tilbake og blodprøvene ga meg gode svar. Dermed var jeg i gang med grunntreningen for neste sesong på et tidlig tidspunkt. Jeg har igjen tatt opp styrketreningen da jeg har hatt god erfaring med det tidligere og treneren ønsket at jeg skulle inkludere det i opplegget.

Rulla har vi latt stå inntil videre, for senhøsten i Norge var fantastisk og i tillegg dro vi nok en uke til Frankrike for å sette punktum for 2015. Roc Maraton ble dessverre uten meg i år, da jeg hadde satt punktum og Thomas ble syk rett før rittet, så han fikk heller ikke kjørt. Men rivieraen svikter oss aldri, ei heller denne gangen. Vi hadde et meget inspirerende opphold og det gjør det så mye enklere å sette seg på rulla etter slikt påfyll.

10 IMG_2465

November

Fremdeles er det et godt stykke igjen til det er skiføre. Forrige sesong på denne tiden dro jeg til fjells i helgene og fant bra med skiføre både på Beitostølen og Nordseter. Men denne gangen var det betraktelig mindre pudder å spore og da var det sykkelen som fikk være med på tur i mye større grad. Slapp unna piggdekkene fremdeles da det var ganske bart og fint langs veiene.

Selv om dagene blir kortere på denne årstiden er det nedtellingen til Gran Canaria som skaper motivasjon i mørket. Rulleøkter går meget bra og styrketreningen gir fremgang for hver økt. For første gang har vi inkludert spensttrening i styrkeprogrammet og jeg som er treg som en skilpadde har ikke vondt av å trene på og utvikle mine svakheter. Stor fremgang, veldig gøy 🙂

11 IMG_0065

Desember

Endelig er julemåneden her. Noen drar frem julekalenderen og teller ned til julaften, mens jeg (+ Vidar Mehl og Øivind Bjerkseth) har talt ned til avreise Gran Canaria i lang tid allerede. Den 7. desember satte vi oss forventningsfulle på flyet og fikk vår etterlengtede tur til kort/kort-øya. Vi var også veldig heldige med været denne gangen og fikk en meget bra samling totalt sett.

12 IMG_0159

Vi hadde alle en liten runde med omgangssyke underveis, men det er slikt som veldig fort skjer når man ligger på grensen av treningsbelastning og bor tett på hverandre. Fikk sagt adjø til øya på skikkelig vis og dro derfra med godfølelsen og klar for jul hjemme med familien.

Siste del av grunntreningen kombinerte jeg med juleferie hjemme på Gol. Bilen full av ski, sykler og mengder med treningstøy var jeg rustet for både inne- og utetrening, kaldt og varmt vær og flere økter per dag. Kakeboksene fikk stort sett stå i fred, men vaskemaskina gikk jevnt og kjøleskapet og komfyren fikk derimot kjørt seg. Det var selvsagt også tid til rolige hyggestunder, både på jul- og nyttårsaften.

Kort oppsummert

Phew… det var essensen av i fjor. Alt i alt har dette vært en sesong der jeg føler jeg har fått stablet hodet og kroppen på beina igjen. Jeg har vel bevist både for meg selv og andre at jeg aldri gir opp håpet. Det største grepet jeg har gjort nå som jeg virkelig har troa på er å legge om treningsopplegget tilpasset min kropp og bygger meg nå opp fra bunn til å bli en solid maratonrytter.

Jeg motiveres veldig av de små detaljene og leter etter ting å forbedre hele veien. Treneren får ta seg av helheten for meg, så skal jeg ta meg av at selve jobben blir gjort 🙂 Koser meg veldig på både sykkelen og rulla og det skal bli gøy å se om dette endrede opplegget gjør at jeg får ut det jeg vet jeg har i meg.

Skal skrive mer om hvordan vi har lagt opp treningen i de ulike fasene og periodisering i et annet innlegg. Dette begynner å bli i overkant langt. Godt nytt år alle sammen!

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.