Årets lengste etappe unnagjort

Etter en bratt etappe i går var det på tide å ta fatt på en lang og tøff kongeetappe på tredje dagen. Siden den var såpass lang og hard hadde de satt starten en time tidligere for å gi folk litt bedre tid på å komme seg til hektene før neste dag igjen.

Starten var dermed satt til kl 08. Vi var på plass tidlig og fikk en god startposisjon i båsen vår. Vår hovedmålsetning med rittet er som jeg har nevnt tidligere selve opplevelsen og ikke resultatene, men det er mye mer komfortabelt å kjøre lengre frem i feltet bak masteren. Mindre rykk og napp, mindre stress og mindre risk for velt.

Ut fra start gikk det slakt oppover. Først på asfalt, deretter over på grusvei. Det fortsatte å stige i 19 km, men mye av klatringen var på asfalt så vi fikk god mulighet til å variere mellom å sitte og stå. Fint å veksle litt på for å spare beina. Klatringen tok aldri slutt og på første topp var dagens første drikke/matstasjon. Her fylte vi opp flasker og bunkra barer for vi visste det kom til å bli drøyt til neste på nesten 80 km.

Etter stoppen ventet det 5 km med dytting og bæring av sykkel på steinete høyfjellssti. De fleste rundt oss inkludert oss selv var enige om at dette var i overkant langt parti med gåing og hørte egentlig ikke hjemme i et sykkelritt. Var ikke annet å gjøre enn å tusle i kø med sykkelen ved sin side og vente på tur. Benyttet anledningen til å innta friskt, krystallklart fjellvann når vi passerte noen rennende kilder.

Etter at vi hadde slitt ut våre high-end karbonsko med stiv såle for optimal kraftoverføring var vi omsider tilbake på sykkelen og ned en laaang nedkjøring. Jeg kjørte foran som linjevelger og Sigmund hang bra på. Progresjonskurven er positiv og vi kjører faktisk bedre nedover og på sti enn de som ligger rundt oss i feltet.

Nesten nede så kom vi til et strekk med veiarbeid. Her ble tiden stoppet da vi passerte en matte, før vi ble stoppet av en løypevakt. Deretter ventet et par serpentinere med politieskorte motorsykkel-style. Herfra kom vi inn i et flatere parti og jobbet oss nedover dalen langs dalbunnen.

Løypa vekslet mellom sti, grus, vei og sykkelvei og vi ble til slutt en større gruppe som vi fikk til å kjøre bra sammen. Her la vi en god del av grunnlaget for tidsdifferansene og plasseringen på dagens etappe og vi ga vårt bidrag til farten med solide tempoføringer i front. Jeg maset hele tiden på Sigmund om at han måtte huske å drikke og spise, men det var litt utfordrende da han hadde mistet en av flaskene i den steinete utforkjøringen ned fra fjellet.

IMG_2741

Vi befinner oss i hjertet av Dolomittene

Omsider kom gruppa vår til Lienz og der gikk det rett opp en bratt asfaltklatring før vi kom oss til drikkestasjonen. Akkurat det folket ønsket seg når vi var litt smått dehydrerte alle mann. Men det ble dyttet ned vannmelon og fylt flasker til gangs før vi kom oss på sykkelen og gikk løs på de siste 40 km.

Terrenget som fulgte varierte mellom asfalt, grus og stipartier med fin flyt, selv om det ikke var så mye sti som vi kunne ønsket oss. Bakkene som gjensto syntes nesten ikke på høydeprofilen siden første fjellet var nesten 2000m i en smell. Dermed så resten flatt ut, noe det definitivt ikke var.

IMG_2740

“Gutta på skauen” – Godt fornøyd med dagens innsats

Temperaturen gjorde også sitt til at avslutningen ble tøff. Til og med Sigmund som er veldig glad i varmen begynte å merke steiken da gradestokken viste +38 og vi var på vår sjette time i “brudd”. For det er akkurat det det er – brudd som i et landeveisritt. Her er det små grupper som kjører sammen og man kan ikke gjemme seg bort i et felt på samme måte som på landeveien.

IMG_2742

Ekte italiensk pizza!

Dermed blir 6:45 på sykkelen i dag en real kraftanstrengelse og vi hadde ikke veldig dårlig samvittighet da vi bestilte oss to hovedretter, hvorav én hjemmelaget pastarett og den andre en steinovnsbakt pizza med serrano, mozarella og ruccola. Og selvfølgelig en gelato til dessert siden vi er i Italia 😉 Det trengs, for det er fortsatt fire etapper igjen! Vi kjørte oss forresten inn til en 37. plass, både på etappen og i sammendraget. Det tar vi med oss som lønn for strevet. Nå er det beina i været, drikke bra med vann og tidlig i seng. Ny dag, enda varmere. Jeg hører det er litt ufint vær hjemme, så en får vel ikke klage.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.