En handlingens mann

Hver vinter setter jeg strek og går på en ny grunntreningsperiode full av pågangsmot. Denne vinteren var ingen unntak. Ingen konkurranser som står i veien som må tas hensyn til og det er kun snakk om en jernvilje til å gjennomføre treningen jeg har hatt tro på at må til for å forbedre meg.

Stor arbeidsinnsats og god kontinuitet gjennom vinteren har gjort at jeg hver sesong litt utpå nyåret setter personlige wattrekorder og føler jeg er godt i rute til sesongen. Men hvor er rittene når man trenger de? Jeg har vært sterk i Andalucia et par år og det er nettopp på grunn av denne arbeidsmoralen. Brenne kruttet tidlig.

Men en sesong er lang og selv om jeg har motivasjon og drivkraft til å gi alt så er jeg også kun et menneske. Kan man litt om treningslære har man kanskje hørt om begrepet – periodisering. Dette innebærer å bygge grunnlag med rolig mengdetrening gjennom vinteren for å tåle den harde treningen bedre når spesialiseringsperioden begynner utover nyåret.

Trening er nedbrytning og det er i restitusjonsfasen og hvilen etterpå at kroppen bygger seg sterkere for å tåle belastningen bedre neste gang. For mye, for ofte, for fort, for lite hvile er oppskriften på en lengre tur ned i kjelleren med lukket lem over hodet. Med andre ord – overtrening. Dette er vel snart blitt mitt mellomnavn i miljøet, men de som vet hva jeg står for kjenner at mitt egentlige mellomnavn er “jernvilje” 🙂

Jeg gir aldri opp, men forsøker å lære av mine feil. Blir stadig litt sterkere, men driven etter å bli bedre har gjort at det ofte har blitt for mye. Sist gang jeg følte meg skikkelig bra var i 2010 og etter det har jeg hatt en del tøffe sesonger. Motgangen har gitt selvtilliten en aldri så liten skramme, men jeg reiser meg opp og børster bort støvet. Kjernen er av jern og den er solid.

Etter at vårsesongen falt litt fra hverandre har jeg brukt sommeren til å trene etter egen erfaring uten veiledning / coaching. Dette har vært et stort savn og jeg har vært på utkikk etter noen som kunne gi meg den oppfølgingen jeg har behov for. Med min bakgrunn er jeg en utfordrende “nøtt” å holde styr på, men jeg har mye erfaring som jeg skal bruke så smart jeg kan.

Nå har jeg tatt grep og gjort en stor endring. Har nettopp startet samarbeid med en 1 til 1 personlig trener som skal følge meg tett opp med hyppig kommunikasjon og er klar over min arbeidsmoral og historikk med overtrening. Dette er en god forutsetning for å starte litt med blanke ark, la noen andre ta helt over kontrollen med treningsplanleggingen og min jobb blir da å gjennomføre økter på en smart måte og lytte til kroppen. Viljen skal det ikke stå på, så bes jeg om å sykle til jeg spyr så gjør jeg det.

Jeg føler dette har vært en nødvendig og veldig motiverende endring, og ser nå langt fremover. Akkurat nå sitter jeg hjemme med influensa så det er en god mulighet til å starte med blanke ark. Høstsesongen byr på noen få ritt for min del. Først Ultrabirken, deretter er det sesongavslutning i norgescupen maraton og avslutning med verdenscup i Frankrike.

I tillegg til å starte et tett samarbeid med ny sykkeltrener er jeg også i dialog med mentaltrener. Disse to sammen med den suverene behandlingen jeg mottar på Østeråsklinikken gjør at jeg begynner å få skikkelig trua på tiden fremover.

“Are you ready to act? If you don’t act – nothing happens. Guaranteed.”

Jeg har tatt inn over meg at det er jeg som er ansvarlig for mine egne resultater og dermed gjør jeg nå en radikal endring. Gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Men først…bli frisk 😉

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.