En lang langtur på MTB (326 km)

Denne sesongen har jeg hatt et svært bra samarbeid med Lise Myklestad (OLT, ernæring) og Lars Stensløkken (NTG coach). Progresjonen og kvaliteten på treningen var helt optimal og i mars var jeg sterkere enn jeg har vært noen gang. Det så med andre ord meget lovende ut for sesongstarten.

I Horten og på Darbu gikk det OK, men følte ikke jeg fikk ut den kapasiteten og styrken jeg hadde inne. Med det treningsgrunnlaget og mine høye ambisjoner ble det en liten skuffelse. Etter Darbu ble jeg syk og brukte en uke på å komme i gang igjen med rolig trening.

Det var her det begynte å gå litt feil. Jeg holdt litt for mye tilbake på karbohydratinntaket – noe som er barnelærdom. Karbohydrat MÅ man ha nok av for å ha energi til å trene hardt, restituere optimalt og sikre utviklingen. Dette var ikke noe verken min trener eller kostveileder hadde oversikt over og noe jeg gjorde nesten underbevisst for å redusere vekta. Vil ikke kategorisere det som lavkarbo, men for lite i forhold til mitt behov som idrettsutøver.

Karbohydrater - Kroppens viktigste energikilde for prestasjon

Karbohydrater – Kroppens viktigste energikilde for prestasjon

Norgescupen i Son ble en bekreftelse på at jeg er på bortebane. Sprinten kom jeg nesten sist og på rundbanerittet hadde jeg ikke overskudd, så der brøt jeg etter kort tid. Dette hang også sammen med mitt underskudd på karbohydrat, men det så jeg ikke på det tidspunktet.

Jeg innrømte også for meg selv i denne perioden at jeg genetisk ikke er disponert for å prestere på toppnivå  i rundbane. Klart jeg kunne begrenset ”skadene” med fulle lagre, men ville aldri blitt best. Arbeidskravet i rundbane stiller store krav til anaerob kapasitet og eksplosivitet, noe jeg ikke er i det hele tatt.

Min styrke er jevnt tempo og ikke konstante temposkifter som i rundbane. Dermed skiftet jeg fokus til maraton som passer meg bedre. Dette ble en liten nedtur/frustrasjon å måtte ”gi opp” drømmen men likevel en lettelse over å ha en forklaring på hvorfor jeg ikke fikk ut det jeg følte jeg hadde inne av krefter.

I helga var jeg med Merida NTG til Trondheim for tredje NC-runde. Jeg hadde ikke planer om å delta selv, men være med som mekaniker og fotograf. Et bra arrangement, veldig bra resultat til utøverne våre og masse bra bilder!

Lørdag kveld følte jeg på frustrasjonen i at jeg ikke har fått kontroll på kroppen etter sykdomsperioden i starten av mai og at alle terskeløktene jeg har prøvd å kjøre har gått skeis. Jeg fikk en tullete idé om å sykle hjem på søndagen for å klarne hodet og gi meg selv en personlig utfordring. Bare for å si det klart – dette var ikke en del av noen treningsplan eller med intensjon om å optimalisere prestasjon.

Trondheim (Sandmoen). Klar til start klokka 0800

Trondheim (Sandmoen). Klar til start klokka 0800

Turen startet klokka 8 fra Trondheim. Jeg fikk låne en sekk fra Rydland (tusen takk) som jeg fylte med brødskiver. Totalt på turen spiste jeg seks brødskiver, fem energibarer, 2 bananer, en pose Polly nøttemix og drakk 5dl sjokomelk og en flaske sportsdrikke. Ellers gikk det i friskt norsk vann fra bekker langs ruta. Jeg sørget for å fylle på jevnlig og ventet aldri til jeg var tom for energi med å fylle på. Uten å følge med på klokka og spise jevnt hadde jeg garantert gått tom.

Hjerkinn. Første veikryss på turen. Kun 160 km gjenstår

Hjerkinn. Første veikryss på turen. Kun 160 km gjenstår

Været underveis skiftet mellom opphold og regn, men det var aldri noe særlig solgløtt. Temperaturen lå på mellom 5 og 10 grader og vinden skiftet en del. Det ble et bra tilskudd til min mentale utfordring, men som gammel elitesoldat var det bare å smile J Har vært med på verre før… Det var fjellovergangene (Dovre og Venabygd) som var kaldest, men så lenge jeg holdt hjula i gang produserte jeg nok varme.

Fåvang, 49 km igjen og vind i ryggen. (Foto: Ronny Nyhus)

Fåvang, 49 km igjen og vind i ryggen. (Foto: Ronny Nyhus)

Bekledning på en slik tur er utrolig viktig. Jeg tok brødposer utenpå sokkene (nedi skoene) som fuktsperre, slik at vannet i sokkene ikke sirkulerte og kjølte ned føttene mer enn nødvendig. I tillegg kjørte jeg med løse bein, løse armer, regncap for å holde hodet varmt og en vindtett Gore-Tex-jakke. Uten dette hadde turen blitt håpløst mye tyngre. Sykkelen (Merida Big.Nine Team) terrengsykkel var satt opp med både dempergaffel og terrengdekk. Det hadde nok rullet litt lettere på min Scultura SL…

Gal!!? terrengsyklist observert i 5 grader og striregn på Venabygsdfjellet (Foto: Lena Øverbye)

Gal!!? terrengsyklist observert i 5 grader og striregn på Venabygsdfjellet (Foto: Lena Øverbye)

Under veis ble jeg passert av mange syklister som kom kjørende fra Trondheim på vei hjem. NTG-gutta prøvde å lange meg en hel ananas, men jeg hadde så jeg klarte meg. De som visste hvor jeg startet og hvor langt jeg skulle tenkte nok sitt om hvor tullete jeg er. På den siste mila ble jeg møtt av min romkamerat Pérez. Han spurte om jeg ville ha banan, skiver eller hva som helst, men jeg hadde det jeg trengte.

Fremme på Fåberg til Pérez sin pastabuffét kl 2000

Fremme på Fåberg til Pérez sin pastabuffét kl 2000

Jeg sov godt den natta. Dagen derpå var kroppen overraskende pigg. Kristoffer på Aktivklinikken bistod med massasje og jeg tok med raceren ut på en luftetur etterpå. Nå blir det helt rolig trening (restitusjon) frem til avreise på Island og litt ekstra karbohydratinntak for å fylle opp. Forhåpentligvis er det kun det som må til før det løsner i beina og jeg kan begynne på stegene fremover mot videre utvikling. Dette har hvert fall vært en nyttig erfaring å ha med seg videre. Kan hende jeg setter meg ned og skriver en bok når jeg har lagt opp?

Data fra turen

Det er ikke alt som er like lett å skjønne, og en slik tur verken klarer jeg eller prøver jeg å forsvare som idrett. Har prøvd å gi et ærlig innblikk i hva som var tanken bak og er åpen om mine utfordringer og feilgrep. Jeg kommer nå til å øke inntaket av karbohydrat for å få tilbake kvaliteten på øktene fremover og sier bare tusen takk til Stensløkken (coach) for hans tålmodighet til å tilgi meg for mine feil. Sammen skal vi finne veien videre.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.