Kongeetappen – check

Skjermbilde 2014-07-22 kl. 19.17.47

Dette var etappen som på forhånd var beskrevet i kjøreboka som selve kongeetappen. For å gjøre den enda mer konge fikk vi hjelp av værgudene første halvdel med litt vann fra oven og smørjete grus. Ut fra etappeprofilen så det ut som det skulle bli en flaskehals med sti ganske tidlig, så John Tore fikk ordre om å bite tenna i styret og gi gass fra start 🙂

2014-07-22 07.42.21

Klar til start i Nauders

Som sagt så gjort og han kom seg greit gjennom uten alt for mye venting. Selv oppdaget jeg rett før start at jeg hadde glemt GPS-en på hotellet før vi dro, men heldigvis passerte løypa kun et par km fra hotellet så jeg tok et magadrag fra start for å få et forsprang og la inn en tur innom hotellet på veien.

Da jeg møtte John Tore igjen litt senere hadde han overhørt noen han passerte som hadde kommentert: “Did you see that crazy Norwegian Merida-guy? He was just HAMMERING ahead!” – humor og KOM i første klatringen 😀

Etappen i dag var både lang og med mange “kamuflerte” høydemetre. Bakkene var ikke så sammenhengende lange (unntatt den siste), men det ble 100-200 høydemeter her og der som til sammen ble en god del. Klatringene var stort sett på ganske fast underlag så man kunne variere mellom stå / sitte, mens utforpartiene var på fin singletrack. Masse flyt og en skikkelig artig etappe. Første skikkelige terrenget jeg har vært borti på Transalp. Bare synd at mange av folka her er skikkelig dårlige teknisk, så det blir kø også nedover. Gjelder å komme seg lenger fremover i feltet…

Siste utforkjøring før langing to fikk jeg en rift i bakdekket. Tok meg god tid til å nyte utsikten og legge i slange, før jeg startet opphentingen av JT. I et heldig øyeblikk fikk jeg et langt flytparti på sti helt for meg selv og jeg storkoste meg på stien. Kjørte sammen med den nederlandske maratonmesteren som også var på tur sammen med sin makker (som han hadde sendt i forveien). Vi la begge avgårde med en del trøkk i pedalene og kjørte inn hver av våre kompanjonger.

Da jeg fikk kontakt med JT i siste bakken var han rimelig sliten. Jeg tok jobben med å minne han på å drikke jevnt, få i seg gel og motiverte/dytta han oppover. Siste delen var litt for løs og bratt til at jeg fikk dytta han uten å steile, så da stakk jeg av en tur til toppen for å sjekke hvor langt det var igjen opp før jeg trilla ned igjen og sekunderte. Tror det hjalp bra på motet å vite at det kun var et par km til toppen. Siste 13 km var utfor, så da hadde vi på forhånd sett for oss mål som topp av siste bakke.

Utforkjøring når man er lav på karbo og helt på stålet sliten er ganske så annerledes enn uthvilt og pigg. JT styrte tempoet nedover og vi kjørte ganske fort men med margin. Det er tullete å tape masse tid på teknisk i siste utforbakke og mye mer å tape enn å vinne på å kjøre full kamikaze. Selv om det føltes brutalt i dag ble det likevel vår beste etappe så langt som lag. 98 i herreklassen, 165 totalt, 6:46 ritt-tid. Med andre ord en real arbeidsdag på setet.

Selv om det var en relativt tørr avslutning på etappen, var det likevel nødvendig med daglig vedlikehold av utstyret. Etapperitt handler også om effektive rutiner for å være best mulig forberedt til neste dag. De lokale sykkelsjappene gjør det greit for å si det sånn. I dag var det kø ut døra av folk som trengte justeringer, nye deler etc.

Til og med jeg og John Tore tok oss en tur innom sykkelbutikken. Han kjøpte seg ny hjelm, sko, pumpe og seteveske, mens jeg klarte meg med seteveske. Har jo fått så fint tøy fra Merida og Northwave 😉

2014-07-22 15.36.08

Kø til sykkelvasken

I morgen venter den lengste sammenhengende bakken i rittet. 1800 høydemeter i én sammenhengende bakke fordelt på 24 kilometer. Vi har blitt enige om at vi kjører hver for oss. Blir nok litt jaging fra start så jeg kommer meg fremover i feltet tidlig. God frokost og en sterk kaffe, så bør det bli fres.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.