La Rioja Bike Race ’15 Finisher

11304210_10155533477895006_620487123_n

Foto: Siw Viktoria Johansen

Nasjonaldagen er over oss og de fleste drar på seg bunaden, går i tog og spiser is. Min versjon av dette var i dag litt annerledes. Oppstilling i “tog” i startbås 1 og full gass ut fra start i min versjon av bunad: Merida teambekledning. Isen gikk ned på høykant sammen med en god dose pasta i går kveld i et siste forsøk på å holde karbolagrene i sjakk.

De første 9 km på dagens etappe var likt som i går. Samlet felt, mye rykk og napp og flat transport. Mange småspurter for å holde posisjon og tette luker satte virkelig preg på allerede slitne dieselbein. Dette fikk jeg virkelig merke og da vi startet på dagens første bakke var det nok av syre som måtte bort før jeg kunne begynne å jobbe skikkelig.

Etapa-3

Etter å ha studert høydeprofilen på etappen møysommelig i går bestemte jeg meg for å bytte fra 34 til 32t i dag. Greit nok at jeg hadde kommet opp med 34, men det hadde blitt mye tunge gir for slitne bein og det er lettere å få pumpa til å jobbe mer når man kan kjøre på litt mer frekvens. Det angret jeg ikke et sekund på at jeg gjorde, for det var rimelig bratt i perioder. Ufint med de små spanjolene som bare visper uanfektet oppover :/

Til tross for at tyngdekraften ikke spilte på mitt parti i første del av etappen var jeg fast bestemt på å gjøre hva jeg kunne uavhengig. Kan ikke fighte forutsetningene, men gir jernet. Ble en real kamp med meg selv i dag og en god del smerte som måtte overvinnes. Det er heldigvis likt for alle, men et par ganger gikk tankene til de som tasser rundt i Norge, spiser is og vifter med flagg 🙂

Utforpartiene i dag var spektakulære og noen steder var det såpass hårete at det var greit å legge inn litt ekstra sikkerhetsmargin. Det kunne fått fatale konsekvenser å dratt av på feil sted.. I den delen av rittet jeg ligger er det heldigvis gentlemans agreement, så når jeg kommer raskt bakfra så slipper jeg stort sett å ligge i kø men blir sluppet forbi der det er mulig. Slik racing burde være. De kommer stort sett tilbake når det går oppover uansett.

Den store motivasjonen for å trosse smerten og en sliten kropp i dag var todelt. Beste nordmann i sammendraget og kampen om en 25. plass totalt og UCI-poeng. Erik Sæter var min nærmeste norske konkurrent og han hadde også en tung dag i dag, så jeg klarte å styrke posisjonen som beste norske. 25. plassen røk med 4 minutter og jeg endte på en 28. plass i sammendraget. Ingen UCI-poeng denne gang, men jeg ga alt jeg hadde så da kan jeg ikke annet enn å være fornøyd.

IMG_2547

Nå er jeg ferdig, sliten og klar for en tidlig kveld og hjemreise i morgen. Neste helg venter Montebellorittet og med en rolig uke med god hjelp til restitusjon av Østerås Fysioterapi kan det jo hende at det blir både overskudd og en positiv opplevelse 🙂 La Rioja kan forresten anbefales!

– Gratulerer med dagen til dere alle!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.