NM Maraton Helterittet

IMG_2816

Da er vi kommet til august måned og sommeren begynner så smått å renne ut. Værmeldingen ser fremdeles bra ut i uken som kommer, men når man har passert midtsommer og begynner å lukte på grusrittene blir plutselig dagene kortere og morgentåka gjør seg til kjenne.

Etter hjemkomsten fra etapperittet Transalp var det under to uker igjen til NM maraton, Helterittet. Jeg har kjørt en rekke etapperitt tidligere og visste på forhånd hvor stor belastning dette er på kroppen og at jeg trolig ikke kom til å være fullt restituert på så kort tid. Men jeg brukte all min erfaring (les mine tidligere feil) på å restituere etter beste evne for å være så klar som mulig.

Hadde jeg satset på NM hadde jeg selvsagt ikke brukt Transalp som oppladning, men jeg så på dette som en god investering i høstformen og en fantastisk reise, som det også ble. Hvor god formen viser seg å bli utover gjenstår å se. Jeg tok det hvert fall med ro og kjørte et par vekkeøkter i starten av uka før jeg dro til Rjukan på torsdag.

IMG_2803

Nivået på maratonfeltet i Norge er blitt høyere for hvert år og helgas startfelt var nok det sterkeste NM-feltet som har vært noen gang. I tillegg til maratonryttere i toppform stilte det også en rekke sterke landeveisryttere til start. Siden dette rittet har mye bakker og partier med grus og asfalt settes kravene til kjørestyrke og klatrekapasitet mye høyere enn tekniske ferdigheter. Dette var også en av grunnene til at jeg ikke prioriterte NM høyt i år.

Men jeg kunne jo ha en bingo-dag og få superkomp’en fra Transalp… Starten gikk med master ut fra Rjukan. Etter 5 km flatt slapp masteren og feltet kjørte samlet inn i første og lengste bakken. Med 30 min bakke med over 8% stigning foran seg var det bare å finne egen fart så man ikke gikk på smellen. Teten satte et voldsomt tempo og selv i toppform hadde jeg nok slitt med den farta.

IMG_2812

Når jeg begynte å nærme meg toppen på bakken merket jeg godt at Transalp fremdeles satt godt i kroppen og jeg mistet dermed også litt motivasjonen til å gi 100% videre. Var også ganske langt etter allerede her, så det ble mer å gjennomføre for å få en god økt utav det. Ble liggende på hjul med Eirik Fiskvik oppe i åsen før jeg la meg i front i utforkjøringen.

Nede på stadion på Atrå var det en 4 km flat terrengrunde med en del stein og knot. Jeg savnet fulldemperen min og med litt manglende form så ble det ekstra stakkato her. Fikk ikke flyten og ble liggende for meg selv. Når jeg i tillegg kom ut av partiet og opplevde at langeren hadde dratt videre til neste post skjønte jeg hvor sjanseløst langt bak jeg var.

Kom ut på asfalten med en luke på ca 100 meter til et par ryttere foran. Droppa å tette luka og det kostet meg et par minutter i den kommende bakken, da jeg måtte gjøre hele jobben alene med vinden rett imot. Samme det – mer trening. I det nye, bratte terrengpartiet som var lagt inn til NM var det en helt annen opplevelse enn dagen før. Da syklet jeg lett opp her med pigge bein, men nå var det bare å gå. Ingen sprut igjen.

IMG_2808

På toppen kom et par ryttere bakfra, men det var liksom ikke noe å kjøre for. Flaska var også tom for lengst og det var en stund til neste langing, så da stoppet jeg å fylte i en bekk. Mer motvind over fjellet og det var bare å sitte der og kverne på halvdiesel. Omsider snudde løypa og jeg fikk vinden mer bakfra. Da gikk det heldigvis raskere, men alt handlet om å komme seg til mål i Rjukan.

Inn på siste terrengparti og enda mer savn etter fulldemper. Med overskudd klarer jeg å få grei flyt med halvdemper, men på en dag som dette ble det bare rot. I siste utforkjøring ned serpentinerne under Krosso-banen tok jeg det piano og gadd ikke ta noen sjanser. Idiotisk å riske å skade seg for en 23. plass. Var godt sliten når jeg endelig kom i mål, men det var ingen stor dag.

IMG_2817

Fremover nå skal jeg forsøke å trene med overskudd så jeg får igjen for belastningen Transalp var og sikter mot Ultrabirken som neste ritt. Da blir det et par gode treningsuker først. Etter det er målet å trene meg opp mot verdenscup-avslutningen i Frankrike. Det er en lang vei å gå til toppen, men selv om jeg føler meg litt nede nå så var jeg vel egentlig forberedt på at Transalp kunne sitte i fremdeles. Er bare litt tungt å akseptere der og da.

Carl Fredrik Hagen gjennomførte forresten et ritt i verdensklasse og vant på overbevisende måte. Gratulerer så mye med utrolig sterk kjøring!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.