Terskeltest og Lillehammer-Oslo

Etter langturen med Linde og Ómarsson forrige søndag var det rett på flyet og hjemover til Norge. To timer tidsforskjell, forsinket fly og forsinket buss pluss en bil som skulle på verksted var oppskriften på en slitsom reisedag.

Mandagen var jeg rimelig zombie og kjente helga godt i kroppen. Tok meg så og si hele uka med justeringer av treningsbelastning og fokus på restitusjon og ekstra søvn for å hente meg inn og lade batteriene igjen. Jobben krevde også sitt med et stort arrangement på tirsdagen.

Da fredagen kom var energien tilbake og jeg følte meg klar for å dra oppover til Lillehammer til testing. Forrige gang jeg var oppe på testlaboratoriet på Høgskolen (nasjonalt testsenter for blant annet sykkel) var i januar. Testen jeg gjennomførte da viste bedret arbeidsøkonomi og ga svar på at fokuset gjennom vinteren hadde fungert.

Nå skulle jeg sjekke om tallene fra wattmåleren ga samme utslag i laboriatoriet som jeg hadde en forventning om. Med friskere bein enn på lenge hadde jeg endelig en god dag på Lode-ergometeren og kjørte en terskelprofil som viste en markert forbedring. Jeg har testet her et par ganger i året siden jeg startet som student i 2010, men aldri testet så gode verdier som nå.

Opp over 20w på anaerob terskel fra tidligere bestenotering og enda et hakk opp på arbeidsøkonomien. Det er alltid gøy å teste bra, men det er resultatlista som teller. Det gir uansett en bekreftelse på at treninga har fungert og en selvtillitsboost

Etter testen var unnagjort var det fokus mot Lillehammer-Oslo. Jeg var så heldig å få “wildcard”-plass på BOC1 sitt lag og tenkte det ville være artig å prøve seg på en annerledes utfordring også. Jeg hadde aldri kjørt lagtemporulle med så mange mann over så lang tid, så var ganske spent.

Laget møttes for koordineringsmøte og sosial samling på fredagskvelden og jeg fikk hilst på gutta før vi la watt i pedalene og tråkka sørover på lørdag. En veldig sammensveiset og god gjeng var mitt førsteinntrykk, og jeg ble tatt veldig godt imot.

Vår start gikk før lørdagstrafikken tok seg opp: kl 0535. Natta ble tilbrakt på feltseng bak min trofaste sykkelbil, men skal innrømme at å sove på en parkeringsplass natt til lørdag med biler til og fra, litt regn, vind og fugler som kvitrer i kor så er det begrenset hvor mye søvn det ble. Til slutt sovnet jeg og da sov jeg like godt over alarmen.

IMG_1001

Merida Camping – Optimal oppladning??

Så da jeg våknet og så på klokka hadde jeg akkurat tida og veien til å pakke sammen, få i meg noe mat og komme meg på start og møte resten av gutta. Vi ble eskortert ut fra startmatta med ledemotorsykkel. Toget startet pent og vi fikk i gang rulla i det vi passerte matta utenfor Jorekstad.

IMG_1002

Hadde greit driv første halvtimen med vind i ryggen, men det var tidlig på morgenen for de fleste. Selv om vi hadde blitt enige om at vi ikke skulle velte så.. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet, en 90 grader høyre som kom litt brått på, noen som bremset litt sent, noen som trodde vi skulle rett frem og plutselig ligger en av oss i bakken.

Alle stoppet da vi setter sikkerhet og helse foran konkurransen og vi ventet til vi fikk bekreftet at alt var greit og vi fikk med alle mann videre. Heldigvis ingen skader, så vi slapp med skrekken. Den velten satte nok en liten støkk i laget, for i hver avkjøring og rundkjøring etter dette var folk vesentlig mer oppmerksomme. Det ble med den éne velten, men det er også en for mye.

IMGL3782

Rulla kom i gang igjen, men med litt redusert flyt. Rett etter Gjøvik blir vi passert av hjemmelaget, RGSK, som har åpnet friskt. For oss virket det nesten som de hadde kjørt på litt ekstra for å komme seg forbi, for så å bli litt mer komfortable og senke tempoet etter passering. Vi begynte å bli klare for å komme oss tilbake foran de, men det krevde en ekstra innsats fra vår side.

IMG_3068Til slutt løste det seg selv ved at det andre laget hadde langestopp for å bytte flasker og vi kom oss dermed forbi de igjen og satte fart for å unngå tilfellet en gang til. Vi så ikke mer til det laget før vi kom til mål 😉 Rulla vår på nesten 20 mann fra start ble gradvis mindre. Det var tiden på 11. mann i mål som telte, så vi måtte passe på å få med flest mulig lengst mulig.

I Frognerbakken var det flere som hadde det tøft, men de kjempet knallhardt og med en liten shot cola midtveis i bakken fikk de det ekstra kicket som trengtes for å klamre seg fast videre. I siste bakken fra Olavsgård og opp mot Gjelleråsen (på E6) måtte vi telle ryttere og holde tempoet slik at vi ikke sprengte toget. Derfra var vi over siste bakke og det var i overkant av 10 km igjen til mål.

IMGL3798

De av oss som fremdeles følte seg sterke var fremme og kjørte det de hadde, mens de som klorte seg fast over toppen fikk lønn for strevet og kunne sitte på halen av rulla innover Økernveien. Det gikk fort de siste 10k og vi jobbet godt som lag. Det var i mine øyne de beste kilometrene av turen, hvor lagets kjørestyrke kom godt til syne.

I mål kom vi inn på 14. plass i lagkonkurransen til tiden 4:21:33 med snittfart på 42,3 km/t i 190 km. Ca 18 min bak vinnerlaget Aurora Borealis / Sykkel Ridderne SK. Tusen takk for turen, gutta. Gøy å få være med og bidra til litt fart og spenning  🙂

IMG_1003

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.