Transalp i gang – første etappe i boks

Da var vi endelig skikkelig i gang. I natt sov vi på et landlig, idyllisk hotell i utkanten av Ruhpolding med lite biltrafikk og ok temperatur på rommet. Vi fikk oss en god natts søvn selv om jeg våknet et par ganger av en makker som var i overkant sosial 🙂 Viktig å legge igjen intimsonene hjemme og vi syklister er vel jevnt over ikke de blygeste gutta i gata.

Masterstart i Ruhpolding og feltet var inndelt etter tildelt startnummer. Vi har startnummer 449 A/B og det betød egentlig at de første omtrent var i mål på etappen innen vi rullet over startstreken. Dette kom av at vi meldte oss på for under en uke siden og dermed ble tildelt et useedet nummer.

IMG_2722

Lange køer – mange båser. Selvseeding?

Men vi fant oss en plass der vi følte vi hørte hjemme og det gikk greit. Ble ikke kastet ut av båsen og kom greit i gang på masteren. Slik de har delt inn båsene her er fra etappe 2 slik: 1-15 menn elite i bås A1, totalt 85 i sammendraget i bås A2. Vi har et mål om å holde oss i bås A2 gjennom rittet, da A1 består av proffene i verdenseliten. Vi har stukket fingeren i jorda og tror heller ikke på julenissen.

IMG_2723

Slapper av i Ruhpolding før start

Masteren gikk avgårde i 4 km og loset oss til Ruhpolding skistadion. Der slapp den og vi ble sluppet fri på grusveiene innover dalen. Jeg fikk i store deler av etappen assosiasjoner til Cykelvasan med inn og ut av grus, over på asfalt og fartsendringer i felt. Eneste forskjellen var at her hadde de lagt på et par fjell.

Temperaturen var også et godt knepp over min komfortsone og jeg svettet som en foss. Gjorde hva jeg kunne for å sykle i skyggepartiene da jeg ble stekt levende i sola i bakkene. Det gikk med hele 5 liter drikke på våre 4:15 på sykkelen i dag og det sier litt om væskebehovet. Sigmund sliter litt med ryggen når det blir for bratt og prøver nå å vippe setet litt mer fremover for å avlaste korsryggen og se om han får bedre kraftproduksjon av det.

Ellers trives Sigmund mye bedre i varmen enn det jeg gjør. Dagens høyeste punkt var også utvilsomt dagens beste utsikt. Da vi passerte over Loferer Alm var det masse tilskuere langs løypa som heiet oss videre. Jeg benyttet anledningen til å fylle flasken i en lokal kilde og vann har sjelden smakt så godt som akkurat da.

Loferer Alm

Nede i lavlandet etter en lang utforkjøring på grusveier (og litt teknisk sti helt på slutten) så ventet 40 km med grus/asfalt og sykkelveier i slakt terreng oppover. Her er vi på hjemmebane og jeg følte meg sterk. La meg i front og tauet laget inn til drikkestasjon på 73 km og en mil til før jeg begynte å merke at væskebalansen ikke var helt i vater lenger. Og som kjent – da går lufta litt ut av ballongen.

Men da er det fint å ha en temposterk makker som trives godt i varmen som kan ta over i front. Og det gjorde han til gangs! Sigmund kjørte meget sterkt mens jeg brukte alle kunstens midler til å hente meg inn på hjul. Gel og drikke gikk ned på høykant, men følte egentlig at det var væsken og varmen som var hovedårsaken til det svinnende turbogiret.

Da det var kun 12 km igjen til mål kjørte vi inn en gruppe på 4 lag. Det var tydelig at det var én i laget som var sterk og den andre hadde fått merke kjøret. Vi la oss foran i gruppa og økte farta litt. Jeg ville støte de av og vi slapp oss litt bakover for å lade overskudd til en fartsøkning. Som sagt så gjort, men da fant gruppa plutselig ut at de ville gjerne være gratispassasjer på vår solide avslutning. Dermed la vi oss bak og lot de få jobbe selv.

Akselerasjonen kom med en pris. I siste bakken kom krampa krypende over Sigmund og han tok seg en liten, men smertefull, timeout i Saalfeldens grønne enger. Fint lite jeg kunne hjelpe han med så vi måtte bare la gruppa fare og krampa gjøre seg ferdig før vi trillet det hele i gang igjen.

Vi trillet i mål ca 45 min bak vinnerlaget og ligger etter første dag på 40.plass i menn elite, 52 totalt. Det betyr at vi står i bås A2 i morgen som vi jobbet for og får en bra start på en skikkelig bratt etappe. Saalfelden-Mittersill er ikke like lang som i dag, men omtrent dobbelt så bratt.

Skjermbilde 2015-07-19 kl. 16.18.00

Det blir spennende å se hvordan Sigmunds rygg fungerer med hans justerte sittestilling og om min kropp har tatt til seg alt vannet jeg dytter i den og akklimatisert seg til nok en dag med stekende temperatur. Nå ligger jeg på hotellrommet i Saalfelden med bena høyt, ser på Tour de France på Eurosport og restituerer etter beste evne. I morgen er en ny dag, men før det venter både middag på hotellet, et besøk på spa i kjelleren og en runde på pastaparty.

Det går med en del energi på en slik anstrengelse og det er fint – for vi er glade i mat og da kan vi dyrke denne interessen med god samvittighet 😀

 

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.